Kjennetegn
Her ser vi steinsoppens underside med et tydelig hvitt årenett nedover stilken. Det er ikke alltid det synes like godt som her, men det vil alltid være noe av årenettet øverst på stilken, mellom hatt og stilk.
Fargen på rørlaget er tidlig lyst, og går etter hvert mot gulgrønt. Hvis rørlaget er gammelt, kan man skjære det av og la det ligge igjen i skogen.
Det finnes flere typer steinsopp. Ved furu kan vi også finne rødbrun steinsopp, denne har samme matverdi som vanlig steinsopp. Rødbrun steinsopp har mørkere hatt og stilk.
Rørsoppsnylter
Hvis du finner en steinsopp som ser slik ut, la den stå. Den er angrepet av en annen sopp, rørsoppsnylter. Den gjør at soppen blir oppsvulmet i basis og får liten hatt. Soppen kan også bli dekket av et hvitt belegg. Hvis det kun er en liten del av soppen som er angrepet, kan denne delen skjæres bort og resten av soppen spises. Men hvis store deler er angrepet slik som på bildet, eller soppen er hvit, er den ikke mat lenger. Du kan bli syk av å spise den.
Forvekslingsarter
Steinsopp kan for et utrenet øye ligne andre rørsopper, for eksempel skrubber som er listet nedenfor. Det finnes mange typer skrubber, og alle er spiselige, men de aller fleste må varmebehandles på sterk varme i 15-20 minutter. Kun brunskrubben (bildet til høyre eller nederst på mobil) kan behandles på vanlig måte. Skrubber har fått navnet sitt etter stilken som er “skrubbete”, den ser ut som at den har skjeggstubber på seg. De kan være hvite, brune, grå eller sorte, og dette kjennetegnet er særegent for skrubber. Steinsopp har aldri disse.
En annen forvekslingsart er gallerørsopp (som vi foreløpig ikke har funnet i Lillehammer-området, og derfor ikke har bilde av). Den har blekrosa til rosa rørlag og svart åremønster på stilken. Denne er fryktelig besk, og ikke matsopp. Den er ikke giftig, men ødelegger enhver matrett.